Trenger noen terapi?

Svar til Stortingsrepresentant som angrep brev sendt til alle representanter vedr. LHBTI-saken

La oss først erkjenne at fysiske og åndelige overgrep har funnet sted tidligere, noe alle må beklage. Det er ikke derfor vi går mot et lovverk som bryter med tusenår-lange tradisjoner og et stabilt fundamentert lovverk. Den type overgrep som nevnt, er imidlertid allerede forbudt og om man skal ha forbud mot alle former for ytringer og holdninger man ikke liker, er man godt på vei mot et autoritært samfunn. At terapi i noen tilfeller kan være skadelig og virke mot sin hensikt, kan vi gi representanten rett i. Imidlertid må en ikke stille seg slik at folk med desperat behov for hjelp mot uønskede holdninger, nektes hjelp til dette.

Det er heller ikke heldig at når vi som benytter vår demokratiske rett til å uttale oss, får høre fra Stortingets talerstol at det er de med vårt syn som trenger terapi. Vi regner med at uttalelser fra Stortingets talerstol er beskyttet i forhold til injurierende kraft i lovgivningen. Verre er det om representanter opptrer slik at de mister denne. At representanten er skremt over holdningene i vårt brev fra Grimstad, får stå for hennes regning. Vi er tilsvarende skremt over hennes holdning i en demokratisk debatt over lovverket.

Å hevde at meningsmotstandere trenger terapi, tyder i mange tilfeller på at de er mentalt syke. Dersom det er en godkjent måte å svare på demokratisk kritikk på, så har ikke bare FrP men også Norge et problem i forhold til debattklima. Om ikke representanter på Stortinget kan gå foran i å vise god debattskikk, hvordan kan hun forvente at vi, som ifølge henne, har skremmende holdninger, kan vise det? Saklig begrunnede argumenter, ikke ensretting av holdninger og hva som er politisk korrekt, er det som tradisjonelt har vært forbundet med liberale partier. Er kanskje FrP på vei bort fra sin liberale holdning når de vil forby holdninger de ikke liker?

Vi vil forsøke å dreie debatten bort fra følelser, som kan være irrasjonelle, og over på fakta. I innlegget til representanten hevdet hun innledningsvis at seksuell legning var noe man var født med. Det er en utbredt holdning, men i hvilken grad kan den underbygges vitenskapelig? Ut fra senere forskning synes det kun å være 25% av tilfellene som kan forklares som medfødt, vurdert ut fra bl.a. forskning på eneggede tvillinger. I øvrige tilfeller har man 'blitt sånn, og ikke født sånn'. Om det i alle tilfeller skulle være slik som representanten hevder, så måtte også motsatt legning kunne forklares genetisk: Om noen har et homo-gen, som for øvrig ikke er funnet, så vil også noen kunne ha kropper hvor dette genet er undertrykket. Dersom det er slik at de med genet skal lovbeskyttes mot diskriminering, bør ikke ut fra likhets-tankegang, samme lov gjelde for dem hvor genet er undertrykket, med motsatt effekt?

I følge gjeldende lovverk, er imidlertid kjønnsidentitet en mental eller sosial konstruksjon, noe den enkelte oppfatter seg selv som, som kan endres juridisk uten biologiske følger. Da blir det et tankekors om man ikke kan hjelpe noen som ønsker seg bort fra en problematisk kjønnsidentitet. Det virker ikke som det er tanke om å forby oppfordring om å endre seg fra heteroseksuell til homoseksuell tiltrekning, jfr. Trettebergstuens bok Homo: Hvordan kan det i rettferdig-hetens navn være bare 'konvertering' én vei som forbys? Det er et kjennetegn på et ensrettet samfunn, som vi mente passet bedre i modellen til partier på motsatt side av parti-skalaen. Kan det være at 'toleransen' ikke strekker seg lenger enn til meningsfeller? Om representanten har saklige argumenter å fremføre for synet at det er 'vi som trenger terapi', kan vedkommende da komme med dem -i stedet for å angripe personer?

Representanten trenger ikke være bekymret for vår mentale helse: Vi har en god sjelelege å gå til, han som vi feirer i jula. Han led fordi ingen mennesker var gode nok i forhold til Gud, slik de er i seg selv -uten unntak. Om vi erkjenner dette, er vi lovet hjelp av sjelelegen Jesus. Om vi derimot ikke eier skam, og ikke er villig til å innrømme noe som helst galt ved oss selv, må vi også klare oss selv; Ifølge vårt menneskesyn - i all evighet. I kristent syn er det at vi er skapt av Gud som gir oss menneskeverd. Ikke at vi er en samling av molekyler som selv tiltar oss visse rettigheter. Om det skulle være en menneskerett ikke å bli såret, har representanten brutt den menneskeretten. Men det gjelder visst ikke alle. Alle er like, men noen er 'likere' enn andre.

Likevel vil vi få ønske God Jul til representanten og alle menings-feller og motstandere!

Asbjørn E. Lund, for underskriverne av aktuelt brev til Stortingsrepresentantene.